Bilder

"Forover og akterover under ny skuring og brak svinges "SKREYA" rundt tomme for tomme. Iblandt ruser båten på iskanten og klipper en strimmel av. En stund ser det ut til at den ikke klarer å bakse rundt. Endelig letner det. Med stolt reisning ligger båten fri for utfart. Der kommanderes full fart forover. Stavnen borer seg inn i den kravede råk som har dannet seg om natten, og så går det knasende og hvesende og knakende utover, bort fra bryggen,… -  Det er et seigt stykke arbeide. Men kapteinen smiler lunt. "SKREYA" har vært ute i verre tørn før. Det er sterke spanter i stavnen."
(Didrik Grønvold: "De brede bygder")

Seiljakta WEGA ligger på bunnen av Minnevika. En av Mjøssamlingenes store visjoner er å bygge en kopi av denne båten, fordi dette er sannsynligvis det siste vi har igjen av disse båtene. Wega gikk med tegl fra Minnesund til bl.a. Gjøvik og Hamar, kun for seil, den fikk ikke motor som mange andre jakter. Bildet viser baugen (foto: Sjøfartsmuseet)

Kunstneren Einar Sigstad har laget denne tegningen av en råseiler slik den kan ha sett ut på Mjøsa tidlig på 1800-tallet. Seilriggen er nok ikke helt korrekt, men det er gode grunner til å anta at overbygget i baugen (kahytt), skrogformen og størrelsen gir et ganske bra inntrykk av hvordan disse føringsbåtene egentlig så ut.

Dampsjaluppen STJERNEN ble bygget i 1899 som kongelig lystfartøy. Etter hard bruk og forfall under 2.verdenskrig ble båten kjøpt til Totenvika som vrak. Ombygd til lastebåt, var i fart til 1959. Fikk deretter en litt tvilsom tilværelse som fritidsbåt før den ble lagt opp. Fraktet til Horten i 1995, og er nå restaurert tilbake til originalutgaven med den opprinnelige dampmaskinen. Er nå i drift som museumsfartøy. Bildet over er tatt da STJERNEN ble fraktet ut av Mjøsa.

 

STJERNEN i fart etter restaurering.  SE: www.kongesjaluppenstjernen.no

Dette er det eneste kjente bildet av "Karine" og ganske unikt. Båten var ikke av de største på Mjøsa, ca 30 fot og kravellbygd - byggeår ukjent. "Jomfru Karine" var i drift som skyssbåt for gården Grefsheim på Nes, utstyrt med en 2-cyl motor og med innredning i vinrød plysj. Båten gikk ikke i rute, men ble brukt til befordring av passasjerer etter behov mellom Hamar og Nes. 15.februar 1923 var "Karine" på tur fra Hamar til til Nes etter reparasjon. Isen var sterk og skroget for svakt, og de skarpe isflakene i sundet skar seg gjennom skroget, og "Karine" gikk ned sammen med sin fører Even Støen, som senere ble funnet død med redningsvest (man overlever ikke lenge i mjøsvatn i februar….). Ulykken ble observert fra land, og redningsaksjon satt i gang, men det endte altså ganske så tragisk for skipperen. "Jomfru Karine" ble hevet og reparert, og ble det montert ishud på båten. Torleif Støen, sønn av den forulykkede, var ny fører. Midt på 30-tallet ble båten lagt opp for godt, og senere hugget. Motoren skal ha blitt tatt vare på, men finnes ikke på Grefsheim. Damen på bildet kan være datter av båtfører Even Støen.

(Tekst oppdatert etter opplysninger av Johan Mellbye på Grefsheim)