Bilder

Hamar-Kapp-Ferjen, må bare ta med dette bildet som viser hvordan det så ut på brua etter det fatale sammenstøtet. Rattet er nesten det eneste som kan identifiseres. Leideren ned til bestikklugaren var heldigvis plassert rett aktenfor rattet slik at kaptein og rormann kunne evakuere kjapt.

H-K-ferja etter kollisjonen med Nessundet Bru i august 1965. Styremaskinen låste seg, og de to på brua fikk i siste øyeblikk kastet seg ned leideren mot bestikklugaren og overlevde. Kaptein Coller førte båten til Hamar med provisorisk ror som et eminent eksempel på godt sjømannskap! Ferja ble reparert på Minne, det tok 4 uker.

Trist syn! 12.september 1960 ble D/S Bundefjord satt i brann utenfor Tjuvholmen på Hamar. Eieren, Jarle Johansen, brente opp treverk før resten ble til spiker. Båten var bygget av Akers Mek i 1876 som "Prøven", og båten gikk også på Losna i 2 år. Men slik endte altså en gammel sliter på Mjøsa sine dager. Trist syn!

"Forover og akterover under ny skuring og brak svinges "SKREYA" rundt tomme for tomme. Iblandt ruser båten på iskanten og klipper en strimmel av. En stund ser det ut til at den ikke klarer å bakse rundt. Endelig letner det. Med stolt reisning ligger båten fri for utfart. Der kommanderes full fart forover. Stavnen borer seg inn i den kravede råk som har dannet seg om natten, og så går det knasende og hvesende og knakende utover, bort fra bryggen,… -  Det er et seigt stykke arbeide. Men kapteinen smiler lunt. "SKREYA" har vært ute i verre tørn før. Det er sterke spanter i stavnen."
(Didrik Grønvold: "De brede bygder")

Seiljakta WEGA ligger på bunnen av Minnevika. En av Mjøssamlingenes store visjoner er å bygge en kopi av denne båten, fordi dette er sannsynligvis det siste vi har igjen av disse båtene. Wega gikk med tegl fra Minnesund til bl.a. Gjøvik og Hamar, kun for seil, den fikk ikke motor som mange andre jakter. Bildet viser baugen (foto: Sjøfartsmuseet)

Kunstneren Einar Sigstad har laget denne tegningen av en råseiler slik den kan ha sett ut på Mjøsa tidlig på 1800-tallet. Seilriggen er nok ikke helt korrekt, men det er gode grunner til å anta at overbygget i baugen (kahytt), skrogformen og størrelsen gir et ganske bra inntrykk av hvordan disse føringsbåtene egentlig så ut.