Georg Jensen på Hamar har videresendt bilder og tekst fra PÅL BYE. Her i lett redigert utgave:
"Vinteren 1966 ble på nyåret kald og det snødde mye. Det ble kraftig snøvær i minus 30 grader over lengre tid slik at fergeråka til Gjøvik til slutt frøs igjen. Ferga klarte ikke å holde den åpen selv om de kjørte om natta. Så en mandags morgen sto vi på brygga og skulle på skolen og det var ingen båt, men fotspor i snøen over til Gjøvik. Tror det var nærmere 75 cm med snø oppå isen. Vi vasset i issørpe en dag eller to - så var alt frosset. Isen var 1 meter tykk den vinteren, så det var ikke rart at fergeselskapet la en luftslange i Mjøsa til neste vinter. Deretter var isen ikke noe problem for ferga. Dette utstyret (på bildet) som de prøvde å knuse isen med, var for dårlig. Det måtte til sprengning som fikk åpnet råka igjen - før påske mener jeg det var."
Takk til Pål for flott bilde og god info!
Bildet: "Mjøsfærgen II" (bygget 1949, satt i drift 1950, til Randsfjorden 1972) - her med gravemaskin! De brukte altså ikke "nyferja" fra 1963 til å bryte is. Den var jo større og med dobbelt så stor maskinkraft (Wichmann 500 Hk). Redaktørens helt private mening er at dette er den "Mjøsfærgen" som var den mest vellykkede rent stilmessig og estetisk formet. Med brovinger og båtdekk, overbygg med gjennomskjæringer og opprinnelig med lastebommer (red).
KORRIGERING: Båtolog Nordsveen minner redaktøren om at det ikke stod Wichmann om bord i "Mjøsfærgen" nr 3 fra hun var ny, men 3 stk Volvo Penta hvor de brukte 2 samtidig. Wichmannen kom i 1973.
