Utskrift

REDERIER PÅ MJØSA (ikke komplett)

Ludwig Wiese på Lillehammer startet 2 aksjeselskaper som sto for anskaffelse og drift av de 2 første dampskipene JERNBARDEN (1840) og DRONNINGEN (1847) 
        
Norwegian-Trunk-Railway (som bygget og driftet banen Christiania - Eidsvoll) overtok JERNBARDEN og DRONNINGEN i 1852.
        
Oplandske Dampskibsselskap (1852): SKIBLADNER, FÆRDESMANDEN og TORDENSKJOLD. Overtok KONG OSCAR i 1905.     
        
Den Norske Hovedjernbane (1859): Overtok DRONNINGEN og JERNBARDEN. Anskaffet THOR i 1875, KONG OSCAR 1867. Selger alle båtene i 1897.   
        
Mustad/Skattum (1870) - O.E.Skattum (1893): INDUSTRI, BJØRN, INDUSTRI II 
        
Hamar Dampskipsselskap (1888); HAMAR, SKREIA, BUNDEFJORD, TORDENSKJOLD (sammen med Gjøvik D/S og Lillehammer D/S). FAGERVIK. Rederiet skiftet navn til Hamar og Nes D/S i 1934: KVIK, HAMAR-KAPP-FERJEN.       
        
Eidsvold Dampskipsselskap (1898): KONG OSCAR, THOR, VIKEN, INDUSTRI, INDUSTRI II. Selskapet avviklet i 1940.       
        
Christiania Tømmerdirektion/Glomma Fellesfløterforening: START, SÆVAT, THOR, WILLY, WINNIE, samt flere varpe- og inspeksjonsbåter.   
        
Mjøsfærgen A/S (1923): MJØSFÆRGEN (senere MJØSFÆRGEN III), d/s GJØVIK,MJØSFÆRGEN II, MJØSFÆRGEN (nr 3), MJØSFÆRGEN IV, MJØSFÆRGEN V, SÆVAT.       

Ragnar Andresen AS: Driftet Hamar-Kapp-Ferjen 1954 - 1968. Mjøsas største passasjerbåt - 400 pax.

Nes Skibsselskap: 1926 - 1931. Albert Togstad med båten KVIK.

Nes Dampskipsselskap

Hamar og Nes Dampskipsselskap

Gjøvik Dampskipsselskap

 

       
Hvilket rederi var størst? Målt i tonnasje og frakt av gods, biler og passasjerer blir det nok Mjøsfærgen A/S, som betjente Norges travleste ferjeforbindelse. Målt i antall registrerte båter? - da blir det så absolutt tømmertrekkerne.
 

Overordnet kategori: Mjøshistorie
Treff: 9093