1840: Jernbarden starter i november rutetrafikk mellom Minnesund og Lillehammer med passasjerer og gods. Gikk nordover den ene dagen og sørover den neste.          
1847: Dronningen settes i trafikk og det blir forbindelse hver dag nord/sør 
1852: Begge båtene kjøpes av det engelske selskapet som bygger jernbane mellom Christiania og Eidsvoll, takstene økes, og det skaper irritasjon. Båtene benevnes nå som "de engelske båtene i Mjøsa".        
1853: Oplandske Dampskipsselskap kontraherer Skibladner v Motala Werksted
1854: ODS kontraherer "trækdampskip for Mjøsens vestre bredd": Færdesmanden 
1854: Hovedjernbanen åpner. I rutetabellen for damperne blir folk oppfordret til å reise med Dronningen, siden Jernbarden også tok gods på slep i lektere
1856: Skibladner og Færdesmanden er i drift, engelsmennene reduserer takstene Rutetabellene viser reell konkurranse! Og begge selskaper må tilpasse rutetidene i forhold til togene: "morgen- og aftentrainet" som det het den gang.    
1858: Sundfossdammen bygges, og båtene kan nå gå ned til Eidsvoll   
1859: Engelskmennene selger båtene til Hovedjernbanen. Kjelene byttes ut, og Dronningen ble nå kullfyrt. Rommene til ved-last ble omgjort til oppholdsrom. 
1866: Den første lokalbåten "Lettvindt" settes i rute mellom Hamar og Toten, og innover Furnesfjorden med anløp på en rekke lokale gårdsbrygger Anskaffer: Hamar Handelsstands Forening       
1868: Hovedjernbanen setter Kong Oscar i trafikk - "meget smukkere end Skibladner". Derved gikk Jernbarden over til ren lastebåt. Dronningen pusses opp En annonse i Lillehammer Tilskuer 15.mai 1868 viser at Skibladner og Kong Oscar går i rute hver dag med avg Eidsvoll 11.15 og ank Lilleh. 18.25. Avg. Lilleh. 08.15 med ank. Eidsv. 15.30. Anløp "Minde, Ekornholmen, Stigersand, Fjeldhoug, Gillund, Hamar, Næs, Smørvigen, Gjøvik, Heggenhougen, Ringsaker, Birid, Frengstuen". OG: "Færdesmanden er nu disponibel for tømmertrekking". 1869 - 70: Dronningen ute av trafikk for større ombygging med bl a nye kjeler 
1870: Skattum og Mustad setter Industri (I) i drift som et resultat av generell industrialisering og stadig større fraktbehov.

1871: De samme selskaper setter Bjørn i drift, begge selskapets båter går mellom Eidsvoll og Lillehammer som lastebåter med en rekke anløpssteder.   
1873: Flere nye båter kommer nå etter hvert. Viken er en av dem.   
1875: Jernbarden solgt og nedrigget til kull-lekter.Hugget 1936 Gjøvik   
1875: Hovedjernbanen setter Thor i drift som taubåt for lektere   
1876: ODS setter inn Tordenskjold som bl a isbryter og vinterbåt  

 

1888: Hamar kommer i drift for Hamar DS

 

1895: Indusrtri II - kalt "Nystriden"   - blir satt i drift 
   
Og i det neste hundreåret forsetter mjøshistorien med mange spennende båter!