Aksel Aspeli skriver:
1980 var også et år med mye styr.
Helt siden 1856 og frem til 1980 var det kun en eneste sertifikatpliktig stilling på broa: kapteinen. Den mest erfarne matrosen fungerte gjerne som styrmann, og de gangene kapteinen måtte ha fri i forbindelse med for eksempel sykdom (ikke mye ferie den gang), ble det hentet inn en vikar fra en annen båt, eller en styrmann med sertifikat rykket opp.
Eller: Man seilte rett og slett med en "kompetent vikar", under kapteinens vinger.
I 1979 gikk kapteinen av etter 7 år i jobben, og våren 1980 ble en ny skipper ansatt. Det ble en kort periode. Etter gjentatte uhell og trøblete anløp de første dagene kom det frem i media at rederiet benyttet en usertifisert styrmann – en matros - men dette var jo lov den gang. Matrosen fikk skylden i media for alt trøbbelet, men ble forsvart av kapteinen som mente han var kompetent nok, han hadde jo allerede 5 års fartstid om bord.
Etter flere tips møtte Sjøfartsdirektoratet opp på Eidsvollkaia for inspeksjon, men dit kom aldri båten. Skibladner kastet anker nord for Minnesund og meldte "dårlig sikt". Båten gikk ikke til kai før inspektørene hadde reist neste morgen. Media og rederiet reagerte kraftig, og enden på visa var at kapteinen ble sykmeldt og gammelskipperen kom tilbake resten av sesongen. Styrmannen ble matros igjen, og Sjøfartsdirektoratet stilte krav om sertifikatpliktig stilling som styrmann (formelt kalt overstyrmann).
Etter 1980 la gammelskipperen opp igjen, og ny fører kom om bord i 1981. Han startet med å gå rett i moloen på Hamar første rutedag. Til hans forsvar kan føres at han hadde kun 2 dager med charterturer før rutestart.