23. november 1912 - for nøyaktig 100 årsiden - skjedde det dramatiske hendelser i Nessundet: "Tordenskjold" kommer fra Nes og "Gjøvik" fra Kapp. De møtes i Nessundet i tykk tåke, og det smeller! "Tordenskjold" skjærer seg inn i styrbordssida på "Gjøvik" , som 10 minutter senere ligger på Mjøsas bunn....
4 SIDERS OPPSLAG I DAGENS PAPIRUTGAVE AV OPPLAND ARBEIDERBLAD!
Her er link til nettavisa:OA
(Teksten i artikkelen finner du under bildet.)
Bildet: De nedriggede mjøsdamperne "Dalegudbrand" og "Dronningen" hevet "Gjøvik" i løpet av vinteren 1913 (foto: Finborud)
HANS OLAV GRANHEIM, Oppland Arbeiderblad 23.11.1012:
Bildet, som viser mjøsbåtene "Dale-Gudbrand" og "Dronningen" trekke "Gjøvik" opp til overflaten, ble tatt av fotograf Finborud i Hamar, sannsynligvis omkring 1. februar 2013. Etter det Per Inge Høiberg i foreningen Mjøssamlingene kjenner til, har bildet aldri tidligere vært offentliggjort. Det ble funnet i et skap i foreningens museum på Minnesund. Bildet viser også at bergingsbåtene langt fra var ferdige med jobben på dette tidspunkt. "Gjøvik" måtte heves anslagsvis en meter til før båten var i overflateposisjon. Men 15. februar 1913 kom den opp på en bedding. Der ble flengen i skroget midlertidig reparert, dampmaskinene startet på nytt, og så kom "Gjøvik" seg for egen hjelp til stedet der den skulle repareres.
Det var mye dramatikk i Nessundet ved 15-tida 23. november 1912. Der braste dampskipet "Tordenskjold" rett inn i styrbord side på "Gjøvik". Til alt hell omkom ingen. Alle ombord kom seg over i "Tordenskjold" uten nevneverdige skader, men "Gjøvik" sank på ti minutter og ble liggende på åtte favners dyp. På nyåret ble bergingsarbeidet satt i gang, og etter en runde på verft framsto båten i oppusset utgave og ble satt inn igjen i ordinær trafikk rundt 17. mai 1913. Den skulle være i drift i mange år etter kollisjonen.
Sammenstøtet utenfor Skurven på Helgøya er den mest spektakulære hendelsen på Mjøsa etter at dampbåtene kom i drift i 1840, sier Per Inge Høiberg, som sammen med kollega Arve M. Nordsveen i Mjøssamlingene nøster opp den dramatiske historien. Mange båter har riktignok gått ned på Mjøsa gjennom tidene, men dette skjedde med føringsbåter og råseilere, og fallvinder var den vanligste årsaken. I 1785 kantret ei roferje med 19 mennesker og 16 «kreaturer» i Nessundet. Fem mennesker og to kuer druknet.
Kapteinene på mjøsbåtene hadde sitt eget system for å navigere. Kursen ble selvfølgelig satt med kompasset, og så holdt de fastsatt fart og fulgte med på klokka. Da kunne de til enhver tid vite akkurat hvor de befant seg. I tillegg hadde både bryggene og båtene tåkelurer med ulik lyd, og det går også historier om at det ble navigert etter bjeffingen fra hundene på de garder båten passerte. En gardbruker som tok hunden med over Mjøsa, skal visstnok ha forårsaket en grunnstøting av den grunn.
Men 23. november 1912 var det tåke i Nessundet. Instruksen var da at båtene skulle stanse. "Gjøvik", som kom fra Kapp, satte ned farten en knop. "Tordenskjold", som hadde lagt ut fra Hamar med dampskipet "Hamar" nesten i kjølvannet, holdt ordinær fart tross tåka. Kapteinen visste at han var på riktig kurs og at passering i Nessundet skulle skje på babord side.
Kl. 14.40 legger "Gjøvik" ut fra Kapp med 10 passasjerer pluss mannskap. Det fløytes annethvert minutt og tåkefarten er 8,75 knop. "Tordenskjold" gikk fra Hamar kl. 14.25, men holdt tåkefart på 9,5 knop. Kl. 14.52 passerer "Gjøvik" Hornsodden på Helgøya, og da endres kursen i mer nordlig retning. Navigatøren kan riktignok ikke se Hornsodden, men beregner utfra oppgåtte ruter, klokke og kompass, hvor "Gjøvik" befinner seg. Kl. 14.57 høres "Tordenskjold"s fløyte på styrbord baug, og farten slås ned. Tre minutter senere kommer "Tordenskjold" ut av tåka på styrbord baug, og det slås full fart akterover. På "Tordenskjold" har man prøvd å navigere etter tåkelurer og skipsfløytene fra "Gjøvik" og "Hamar". Kurs endres mot styrbord, men 20 sekunder senere ser man "Gjøvik" to skipslengder forut. Det beordres full fart akterover, men maskinkraften rekker ikke å virke. "Gjøvik" treffes av "Tordenskjold"s baug midtskips, bak brua og rett i kullboksene, men heldigvis foran maskinrommet. Et treff der kunne forårsaket eksplosjon.
- Ikke forlat oss, vi synker! roper kaptein Chr. Dyrhus Rasmussen på "Gjøvik". Men dette er overflødig. Kaptein Aksel Raabe på "Tordenskjold" har beordret to livbåter på vannet. Den ene tar opp sju personer, den andre seks. Et forsøk på å starte "Gjøvik"s maskin og kjøre båten på grunn mislykkes. "Gjøvik" kantrer, kapteinen kravler opp på kjølen med verdiposten, hopper i vannet og tas ombord i en livbåt. Den ordinære posten følger med da "Gjøvik" går til bunns kl. 15.10. "Tordenskjold" viser seg å ha kommet godt fra sammenstøtet. Et mindre hull i baugen, men så høyt at det ikke hadde noen betydning, men så var også båten forsterket foran for å kunne bryte is. Der den forsterkede baugen traff "Gjøvik", befant det seg til alt hell ingen personer.
I etterkant ble skylda delt mellom kapteinene med to tredjedeler på "Tordenskjold" og en tredjedel på "Gjøvik". - Det ble gjort noen feil som i seg selv var små, men som førte til kollisjonen, sier Høiberg. "Tordenskjold" satte ikke ned farten i tåka, men holdt seg til kursen. "Gjøvik" senket farten, men endret kurs slik at den krysset "Tordenskjold"s. Hadde ikke det skjedd, eller "Tordenskjold" hadde kjørt saktere, kunne ulykken vært unngått.
"Gjøvik" fortsatte sin rute etter reparasjonen. I 1922 ble båten ombygget og forlenget. Den ble hugget i 1939. "Tordenskjold" ble hugget i 1938, men dekkshusene er bevart og befinner seg på Kapp melkefabrikk. Båten hadde opplevd tåke også tidligere. Den gjorde da at mannskap og passasjerer måtte tilbringe det meste av jula ute på Mjøsa, men historien forteller at de hadde både juletre og julegrøt.
Christian Krogh nevner også båten i sin fortelling «Paa Isa paa Mjøsa». Fortellingen er noe lenger enn den versjonen mange kjenner fra Hauk Aabels opplesning, og den slutter slik:
"Ja, hvordan var det nu med den sorte og hvide Isen? Hvilken var den stærke og hvilken var den svage. Det havde jeg glemt. Jeg stod med det ene Ben paa sort og det andet paa hvidt. Jeg turde ikke røre mig af Flekken og skulde netop til at brøle, da jeg hørte en forfærdelig Snøften og Pusten lige bag mig. - Sjøormen! tænkte jeg og skulede tilbage. Det var en reddende Engel - Tordenskjold!"
23. oktober 1913, akkurat 11 måneder etter kollisjonen, var "Tordenskjold" på veg til Moelv. Da skal kapteinen ha skrudd ned styrken på ei parafinlampe med ordene «Nu er det på tide å slukke lampen». Så ba han en passasjer på dekk om å gå inn i salongen og ga rormannen ordre «hardt styrbord». Da "Tordenskjold" anløp brygga i Moelv, var ikke kapteinen å finne noe sted. "Tordenskjold" fortsatte til Eriksrud i Biri, der det var telefonkiosk, og dro deretter sørover igjen. Der møtte de dampskipet "Viken", som hadde plukket opp kapteinen fra Mjøsa. Han ble brakt ombord i "Tordenskjold", som stevnet inn til Hamar med flagget på halv stang.
Alle bildene er fra Mjøssamlingene. Foreningen, som er åpen for alle med interesse for skipsfarten på Mjøsa, eier museet i Minnesund, men dette driftes nå av Mjøsmuseet.