Når sjøfartshistoria skrives er det oftest de negative hendelsene som får plass. Alle de fine dagene der ting fungerer og alt er trivelig og alle er tilfreds – de får noen linjer i brosjyrer og reklamer, men er dessverre sjelden godt beskrevet i dokumentasjonen. Slik også når man leser gamle dekksdagbøker: Dagene går med avganger og anløp, navigering, bunkring og småreparasjoner, mannskapsskift og værobservasjoner. Men så kan det uventede skje.
Som for 30 år siden….
Skibladners sesong 1987 ser ut til å ha vært fin og uten de store begivenheter, hvis man da ser bort fra en beruset matros, tåke i Vorma og en hjelpemotor som kranglet mye. Lykkeslet var kaptein stort sett hele sommeren, med Mosberg som vikar i en kort periode. Chiefer: Mjølhus, Hausvik og Hauge. Båten hadde i alt 16.768 passasjerer dette året og seilte inn 1,2 mill kr.
9.september gikk Skibladner fra Gjøvik til Minne for slippsetting og vinteropplag. Den neste uka var det mye arbeid med klargjøring av slippen. 16.september startet opphalinga, men båten kom seg ikke helt ut av sjøen. Den neste dagen fortsatte opphalinga, men vinsjen klarte ikke å få båten helt opp, slik at 10 meter av forskipet stadig var i vannet. De gjorde det beste ut av situasjonen, spylte og smurte skroget der de kunne komme til. Den 24. kl 16.00 startet sjøsettinga, men vognene stoppet og de måtte rigge til taljer på begge sider for å få vognene i gang igjen. Kl 18.30 var hjuldamperen flott, og den ble fortøyd med to vaiere akterut og to vaiere og en kjetting forut (båten lå med akterenden mot land). Vinterklargjøring kunne etter hvert avsluttes.
Den 16. oktober kl 17.00 ringte telefonen hjemme hos kapteinen. Skibladner var blåst på land! Lykkeslet dro umiddelbart til Minne. Der fant han båten liggende langs stranda – i tung sjø, med slitte fortøyninger og sterk slagside til BB. Full storm med orkan i kastene! Den ene skovlekassa hadde dessuten kilt seg fast under fenderlista på en av mudderlekterne som også lå i opplag. Det ble rekvirert assistanse, og med godt verktøy fikk man Skibladner løs fra lekteren – og båten rettet seg opp. Det ble ordnet med nye fortøyninger og båten ble forhalt ut fra stranda. Det ble sjekket for lekkasje, men det så greit ut. Neste dag ble hele fartøyet inspisert, og det eneste man fant var ei skadet fenderlist.
Det gikk bra denne gangen takket være årvåkne folk på Minne som rapporterte umiddelbart og med rask reaksjon fra Lykkeslet. Hvis Skibladner hadde blitt liggende hjelpeløs gjennom natta og kanskje enda lenger, da kunne båtens tredje forlis ved Minne vært et faktum.
Utover høsten og vinteren ble det kjøpt inn nye fortøyninger og laget nye moringer.
ODS bør kanskje se opp for årstall som ender på tallet 7: 1937 – 1967 – 1987! Sjøfartshistoria er full av myter og overtro…..