Dette er ikke mjøshistorie, men siden agurktiden for mjøsredaktøren er om vinteren, bringer vi nå en liten kuriositet.

D/S "Mjøsen" var jo et naturlig navnevalg for et fartøy på Mjøsa, men "Mjøsen" har også seilt i saltvann,  nemlig barken "Mjøsen". Dette seilskipet gikk i slutten av september 1889 fra Drammen med trelast som skulle til London. Kapteinen het Haagensen, og hva som egentlig skjedde på denne turen er foreløpig ukjent for redaktøren. Men: den hollandske dampbåten "Hispania" fant imidlertid "Mjøsen" ute i Nordsjøen, forlatt av mannskapet og fullt av vann. "Mjøsen" ble slept inn til Ijmyiden i Holland, og mer om den saken vet vi ikke....

Under: En bark er et 3-mastet seilskip hvor de 2 forreste master er skværrigget mens aktermasten fører mesanseil. Her barken "Kvik" av Fredrikstad:

Detaljer

Publisert 21. februar 2013

Treff: 9782

23. november 1912 - for nøyaktig 100 årsiden - skjedde det dramatiske hendelser i Nessundet: "Tordenskjold" kommer fra Nes og "Gjøvik" fra Kapp. De møtes i Nessundet i tykk tåke, og det smeller! "Tordenskjold"  skjærer seg inn i styrbordssida på "Gjøvik" , som 10 minutter senere ligger på Mjøsas bunn....

4 SIDERS OPPSLAG I DAGENS PAPIRUTGAVE AV OPPLAND ARBEIDERBLAD!

Her er link til nettavisa:OA

(Teksten i artikkelen finner du under bildet.)

Bildet: De nedriggede mjøsdamperne "Dalegudbrand" og "Dronningen" hevet "Gjøvik" i løpet av vinteren 1913 (foto: Finborud)

 

HANS OLAV GRANHEIM, Oppland Arbeiderblad 23.11.1012: 

Bildet, som viser mjøsbåtene "Dale-Gudbrand" og "Dronningen" trekke "Gjøvik" opp til overflaten, ble tatt av fotograf Finborud i Hamar, sannsynligvis omkring 1. februar 2013. Etter det Per Inge Høiberg i foreningen Mjøssamlingene kjenner til, har bildet aldri tidligere vært offentliggjort. Det ble funnet i et skap i foreningens museum på Minnesund. Bildet viser også at bergingsbåtene langt fra var ferdige med jobben på dette tidspunkt. "Gjøvik" måtte heves anslagsvis en meter til før båten var i overflateposisjon. Men 15. februar 1913 kom den opp på en bedding. Der ble flengen i skroget midlertidig reparert, dampmaskinene startet på nytt, og så kom "Gjøvik" seg for egen hjelp til stedet der den skulle repareres.

Det var mye dramatikk i Nessundet ved 15-tida 23. november 1912. Der braste dampskipet "Tordenskjold" rett inn i styrbord side på "Gjøvik". Til alt hell omkom ingen. Alle ombord kom seg over i "Tordenskjold" uten nevneverdige skader, men "Gjøvik" sank på ti minutter og ble liggende på åtte favners dyp. På nyåret ble bergingsarbeidet satt i gang, og etter en runde på verft framsto båten i oppusset utgave og ble satt inn igjen i ordinær trafikk rundt 17. mai 1913. Den skulle være i drift i mange år etter kollisjonen.

Sammenstøtet utenfor Skurven på Helgøya er den mest spektakulære hendelsen på Mjøsa etter at dampbåtene kom i drift i 1840, sier Per Inge Høiberg, som sammen med kollega Arve M. Nordsveen i Mjøssamlingene nøster opp den dramatiske historien. Mange båter har riktignok gått ned på Mjøsa gjennom tidene, men dette skjedde med føringsbåter og råseilere, og fallvinder var den vanligste årsaken. I 1785 kantret ei roferje med 19 mennesker og 16 «kreaturer» i Nessundet. Fem mennesker og to kuer druknet.

Kapteinene på mjøsbåtene hadde sitt eget system for å navigere. Kursen ble selvfølgelig satt med kompasset, og så holdt de fastsatt fart og fulgte med på klokka. Da kunne de til enhver tid vite akkurat hvor de befant seg. I tillegg hadde både bryggene og båtene tåkelurer med ulik lyd, og det går også historier om at det ble navigert etter bjeffingen fra hundene på de garder båten passerte. En gardbruker som tok hunden med over Mjøsa, skal visstnok ha forårsaket en grunnstøting av den grunn.

Men 23. november 1912 var det tåke i Nessundet. Instruksen var da at båtene skulle stanse. "Gjøvik", som kom fra Kapp, satte ned farten en knop. "Tordenskjold", som hadde lagt ut fra Hamar med dampskipet "Hamar" nesten i kjølvannet, holdt ordinær fart tross tåka. Kapteinen visste at han var på riktig kurs og at passering i Nessundet skulle skje på babord side.

Kl. 14.40 legger "Gjøvik" ut fra Kapp med 10 passasjerer pluss mannskap. Det fløytes annethvert minutt og tåkefarten er 8,75 knop. "Tordenskjold" gikk fra Hamar kl. 14.25, men holdt tåkefart på 9,5 knop. Kl. 14.52 passerer "Gjøvik" Hornsodden på Helgøya, og da endres kursen i mer nordlig retning. Navigatøren kan riktignok ikke se Hornsodden, men beregner utfra oppgåtte ruter, klokke og kompass, hvor "Gjøvik" befinner seg. Kl. 14.57 høres "Tordenskjold"s fløyte på styrbord baug, og farten slås ned. Tre minutter senere kommer "Tordenskjold" ut av tåka på styrbord baug, og det slås full fart akterover. På "Tordenskjold" har man prøvd å navigere etter tåkelurer og skipsfløytene fra "Gjøvik" og "Hamar". Kurs endres mot styrbord, men 20 sekunder senere ser man "Gjøvik" to skipslengder forut. Det beordres full fart akterover, men maskinkraften rekker ikke å virke. "Gjøvik" treffes av "Tordenskjold"s baug midtskips, bak brua og rett i kullboksene, men heldigvis foran maskinrommet. Et treff der kunne forårsaket eksplosjon.

- Ikke forlat oss, vi synker! roper kaptein Chr. Dyrhus Rasmussen på "Gjøvik". Men dette er overflødig. Kaptein Aksel Raabe på "Tordenskjold" har beordret to livbåter på vannet. Den ene tar opp sju personer, den andre seks. Et forsøk på å starte "Gjøvik"s maskin og kjøre båten på grunn mislykkes. "Gjøvik" kantrer, kapteinen kravler opp på kjølen med verdiposten, hopper i vannet og tas ombord i en livbåt. Den ordinære posten følger med da "Gjøvik" går til bunns kl. 15.10. "Tordenskjold" viser seg å ha kommet godt fra sammenstøtet. Et mindre hull i baugen, men så høyt at det ikke hadde noen betydning, men så var også båten forsterket foran for å kunne bryte is. Der den forsterkede baugen traff "Gjøvik", befant det seg til alt hell ingen personer.

I etterkant ble skylda delt mellom kapteinene med to tredjedeler på "Tordenskjold" og en tredjedel på "Gjøvik". - Det ble gjort noen feil som i seg selv var små, men som førte til kollisjonen, sier Høiberg. "Tordenskjold" satte ikke ned farten i tåka, men holdt seg til kursen. "Gjøvik" senket farten, men endret kurs slik at den krysset "Tordenskjold"s. Hadde ikke det skjedd, eller "Tordenskjold" hadde kjørt saktere, kunne ulykken vært unngått.

"Gjøvik" fortsatte sin rute etter reparasjonen. I 1922 ble båten ombygget og forlenget. Den ble hugget i 1939. "Tordenskjold" ble hugget i 1938, men dekkshusene er bevart og befinner seg på Kapp melkefabrikk. Båten hadde opplevd tåke også tidligere. Den gjorde da at mannskap og passasjerer måtte tilbringe det meste av jula ute på Mjøsa, men historien forteller at de hadde både juletre og julegrøt.

Christian Krogh nevner også båten i sin fortelling «Paa Isa paa Mjøsa». Fortellingen er noe lenger enn den versjonen mange kjenner fra Hauk Aabels opplesning, og den slutter slik:

"Ja, hvordan var det nu med den sorte og hvide Isen? Hvilken var den stærke og hvilken var den svage. Det havde jeg glemt. Jeg stod med det ene Ben paa sort og det andet paa hvidt. Jeg turde ikke røre mig af Flekken og skulde netop til at brøle, da jeg hørte en forfærdelig Snøften og Pusten lige bag mig. - Sjøormen! tænkte jeg og skulede tilbage. Det var en reddende Engel - Tordenskjold!"

23. oktober 1913, akkurat 11 måneder etter kollisjonen, var "Tordenskjold" på veg til Moelv. Da skal kapteinen ha skrudd ned styrken på ei parafinlampe med ordene «Nu er det på tide å slukke lampen». Så ba han en passasjer på dekk om å gå inn i salongen og ga rormannen ordre «hardt styrbord». Da "Tordenskjold" anløp brygga i Moelv, var ikke kapteinen å finne noe sted. "Tordenskjold" fortsatte til Eriksrud i Biri, der det var telefonkiosk, og dro deretter sørover igjen. Der møtte de dampskipet "Viken", som hadde plukket opp kapteinen fra Mjøsa. Han ble brakt ombord i "Tordenskjold", som stevnet inn til Hamar med flagget på halv stang.

Alle bildene er fra Mjøssamlingene. Foreningen, som er åpen for alle med interesse for skipsfarten på Mjøsa, eier museet i Minnesund, men dette driftes nå av Mjøsmuseet.

 

Detaljer

Publisert 24. november 2012

Treff: 11124

Oppland Arbeiderblad kunne i 1937 fortelle om planer for en helt ny type båttrafikk på Mjøsa:

"Vi er kjent med at det allerede arbeides med planer om anskaffelse av en stor jernbaneferge. Denne tenkes bygget så rummelig at den kan gi plass til tre 10-tonns jernbanevogner, eller ca 15 biler. Det finnes i Gjøvik og nærmeste omegn bedrifter som har atskillig trafikk nordover, og det var tanken at den nye fergen kunne ta om bord og frakte disse til Hamar. Derved ville bedriftene spare store beløp ved å sende sine produkter om Oslo og tilbake igjen."

Som kjent kom det aldri noen jernbaneferge - ei heller noen jernbaneforbindelse Gjøvik - Lillehammer......

Kanskje tenkte man seg en litt mindre utgave av jernbaneferga RJUKANFOSS som kom i drift på Tinnsjøen i 1909?

Detaljer

Publisert 09. september 2012

Treff: 10495

Sjøslaget ved Ekornholmen.

 

I året 1222 sto det et stort slag på Mjøsa ved Ekornholmen i Feiring mellom birkebeinene og ribbungene. Sigurd Ribbung, som skal ha vært etterkommer etter Magnus Erlingsson, hevdet retten til å være Norges konge. Mot seg hadde han birkebeinene og kong Håkon Håkonsson. Birkebeinene hadde sommeren år 1222 mange skip på Mjøsa, og ribbungene kom etter dem opp i fra Øyern. Birkebeinene hadde antagelig gjemt skipene sine bak Ekornholmen ved Feiring. I Håkon Håkonssons saga står det skrevet slik om slaget:

 

”Ribbungene var oppe i landet og var sterke, de hadde ført mange skip opp i Øyeren. Birkebeinenes sysselmenn holdt til i Mjøsa og hadde mye folk, førere for dem var Harald Stangefylje, Olav Måk, Fridrek Slafse og Torgeir biskopsmann. Ribbungene kom opp i Mjøsa med skipene sine, og de fór omkring på vannet og lette etter birkebeinene. Sigurd, kongen deres, førte dem, og det var mange sveithøvdinger med ham. De møtte birkebeinene der det heter Ekornholmen, og det kom til slag. Ribbungene hadde flest folk, og de gikk hardt på. Men birkebeinene verget seg modig, og det endte med at birkebeinene seiret, og ribbungene flyktet. Nesten 200 ribbunger falt, deriblant disse sveithøvdingene: Styr prest, Arnolv fra Folvell, Audun Østensjø, Torbjørn Rig. Det falt ikke mange birkebeinere. Sigurd flyktet opp på Toten og derfra til fjells.”

 

(Div. kilder. Illustrasjon lånt fra www.arild-hauge.com)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Detaljer

Publisert 19. februar 2012

Treff: 12406