Instruks datert 18.mai 1918
Arve Nordsveen har funnet en instruks datert 18.mai 1918 for føreren av motorbåten START:
Teksten:
"Føreren skal pudse og stelle motor og baat og til enhver tid holde al ting i bedst mulig orden, - herunder ogsaa utføre mindre reparationer, samt oppudsningsarbeider. Baaten skal anvendes til slepning av bommer og ringer, samt til assistance under indsamling av utgaat tømmer, landrænskning, o.lignende arbeider. Føreren modtar herunder sine ordrer fra opsynsmændene, i tvilstilfælde indhentes fløtningsinspektørens avgjørelse. Ved trækning for entreprenørene, maa føreren altid forlange trækseddel utskrevet. Trækning av tømmersopper for avlevering ved brukene, maa ikke utføres uten inspektørens samtykke for hvert enkelt tilfælde. Da vi kun har et begreænset kvantum olje, maa der utvises den største sparsomhed ved denne, saavel under gang, som ved planlegging av de turer baaten gjør.
Torleif Hanssen Lange"
- Detaljer
- Treff: 10453
NEDLEGGGING AV TØMMERFLØTINGA
NEDLEGGGING AV TØMMERFLØTINGA
en kort betraktning…
Tømmerfløtinga på Mjøsa ble nedlagt i 1980. Begrunnelsen var at tømmeret ikke lenger skulle til Borregaard, men til Tofte og derfor kunne det ikke fløtes. MEN: Helt fra 1908, da tømmertunellen ved Sarpefossen ble bygd, har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad gjennom tunellen. Derfra ble tømmer slept med båt til Tofte. Derfor virker begrunnelsen litt uforståelig. Dårlige veier over Hurumlandet ble også brukt som argument, men siden det fantes muligheter med slepebåter, er heller ikke dette argumentet helt "vanntett"…. Nå blir tømmer tatt med lektere fra Lierstranda ved Drammen og Hvervenbukta ved Oslo og slept over til Tofte. I 1981 kjøpte Gjøvik Bruk slepebåten WINNIE og mye av fløterutstyret i Mjøsa, samt at de motsatte seg riving av lensene ved Lillehammer. Tanken var å ta opp igjen fløtinga i Mjøsa i forbindelse med det nye MJØSBRUKET på Biri. Disse planene ble kullkastet da Mjøsbruket ble plassert - ved Mjøsa riktignok - men så langt unna at fløting og Mjøsa som transportvei ble umuliggjort.
Her følger en liten oppsummering av hva som skjedde i andre vassdrag…….
Drammensvassdraget:
Mellom 1953 og 1962 ble det investert i 5 nye og 1 ombygget slepebåt. I 1970 ble fløtinga innstilt og året etter ble fløterforeningen oppløst. Begrunnelsen var at tømmeret skulle over på jernbane. Men det skjedde også store omlegginger av tre-
industrien i området. I mai 1971 ble lensepålene i Randsfjoden ved Dokka/Fluberg skåret ned. GREVEN er, etter mye frivillig arbeid, igjen på plass i Tyrifjorden, mens ROND stadig er i drift på nordvest-landet.
Glomma:
Fløtinga nedlagt i 1985. Begrunnelsen var at Borregaard trengte ferskt tømmer hele året, mens fløtet tømmer var sesongavhengig og krevde lagringsplass.
Haldenvassdraget:
Fløtinga nedlagt i 1983. Begrunnelse: Tømmer som hadde ligget i vann kunne gi feilfarging på papiret.
Skiensvassdraget:
Nedlagt 2006. Begrunnelse: Nedleggelsen av UNION. Det blir spennende å se hvilken betydning dette får for Telemarkskanalen…..
Trysilelva/Klara (Värmland/Sverige):
Fløting nedlagt 1991. Begrunnelse: Stora Skog i Karlstad trengte bark til fyring, og fløtet tømmer måtte barkes på forhånd.
BETRAKTNIG/KONKLUSJON:
I forbindelse med nedleggelsen av fløtinga i Norge (og Sverige) ble verken økonomiske eller miljømessige hensyn nevnt. Når man ser på denne prosessen i sin helhet, kan man lett komme i tanker om at det var helt andre interesser og muligvis også politiske føringer som førte til nedleggelsen av tømmerfløtinga. Dessuten har det vært påfallende mye taushet rundt dette temaet fra de impliserte partene og det politiske systemet.
- Detaljer
- Treff: 12826