Mjøshistorie

et vanlig spørsmål - som mange ikke vil tro svaret på!
I riktig gamle dager var jorda flat, men i dag er den jo nesten rund…. Det medfører at begrepet "vannrett" ikke er noe entydig og lett forståelig begrep! (Les mer hos fx Einstein som mente at ingen linjer KAN være helt rette…) Mjøsas lengde strekker seg over en ganske liten del av jordoverflaten, men ikke desto mindre en jordoverflate som er krum. Et spørsmål som stadig dukker opp er "hvor krum er Mjøsoverflata", og svaret overrasker de fleste. Hvis man kan litt om geometri og regner med PI og jordas omkrets og radius, er dette ikke vanskelig matematikk. Overraskelsen er nok av mer praktisk karakter: Dersom du befinner deg på Minnesund og vil se Vingnesbrua på Lillehammer med kikkert, ja da må du bygge deg et utkikkstårn som er - tro det eller ei - hele 316 meter høyt!

Når isen nå har lagt seg over hele Mjøsa, kan det være interessant å se litt tilbake på hva som skjedde på Mjøsisen for nesten 120 år siden. I en avisartikkel kan vi lese om skjebnesvangre begivenheter da isen var en viktig tranportvei med hest og slede:

Saavel gaaende som Kjørende har fortvæk faldt igjennem. For det meste har vedkommende, efter flere eller færre viderværdigheter, kommet op igjen med livet i behold. Af de uheld paa Mjøsen i aar, som vi har hørt om, og som vi husker, kan vi nevne:

1) læskjørere fra brugene ved Hundselven kjørte ned 3 gange paa en tur mellem Grefsheim og Hamar.     
2) et læs støbegods kjørt ned udenfor Næslandet     
3) fragtekjører til Toten kjørt ned mellem Næs og Toten    
4) et mel-læs kjørt ned udenfor Næs     
5) grosserer Hanneborg med frue og skydskar kjørt ned udenfor Kiseodden, hesten druknet     
6) mølleejer Borchgrevink kjørt ned mellem Helgøen og Næs eller Hamar, hesten druknet     
7) kjøbmand Frydenlund, Hamar, druknet mellem Helgøen, Næs og Hamar 
8) melkelæs fra Næs kjørt ned mellom Næs og Hamar    
9) et læs fyrstikker faldt gjennem isen mellom Næs og Hamar, sleden sank 
10) en læge kjørt ned mellem Ringsaker og Birid    
11) en mand fra Birid kjørt ned to gange mellem Grefsheim og Hamar

Skulle D/S SKIBLADNER ikke lenger være et dampskip? Disse artiklene sto i Oppland Arbeiderblad i 1957.

 

Jan Granholt og Svenn Sandvold har gått gjennom atskillige kvadratmeter med aviser for å finne nettopp denne artikkelen som sto i Oppland Arbeiderblad 20.april i 1956. Jan var helt sikker på at han husket å ha lest dette som guttunge, og etter iherdige søk ble avisartikkelen gjenoppdaget! Det aller mest unike er bildet av STJERNEN som lastebåt.

ikke i selve Mjøsa, men i samme vassdrag….! 
I 1993 ble det gjort et helt spesielt funn i Glomma ved Bingsfoss. En turgåer så noe som stakk opp av mudderet og som kunne ligne på en båt. Klokelig nok kontaktet han Sjøfartsmuseet, og det ble konstatert at dette var et helt spesielt funn: en eldgammel stokkebåt. Båten ble møysommelig hevet, og C14-datering viste at båten var 2200 år gammel, altså fra ca år 200 før vår tidsregning - og derved 1000 år eldre enn noe annet båtfunn i Norge! Stokkebåt er en uthulet trestamme, og er "stam-mor" til alle andre båttyper. Stokkebåten fra Bingsfoss er i eik og ca 10 m lang, men stevnen mangler, derfor har den opprinnelig vært ca 11 m, med plass til 12 mann med utrustning. Den kan ha vært brukt til transport, fiske, eller som krigerbåt. Båten har det offisielle navnet SØRUMBÅTEN og befinner seg nå på Sjøfartsmuseet. Det er bygget en vitenskapelig riktig replika av båten, og eikestokken måtte hentes fra sørlandet. Men på den tida SØRUMBÅTEN ble laget, var klimaet på våre trakter betydelig mildere enn i dag, og solid eieskog var det rikelig av.  

Selv om båten ble funnet ved Bingsfoss, så har den beviselig ikke ligget der særlig lenge, men kommet drivende nordfra under flom, kanskje ikke helt fra Mjøsa, men hvem vet?