Mjøshistorie

ANKERET PÅ HAMARBRYGGA er ikke noe vanlig anker for Mjøsbåtene. Men funnstedet og størrelsen kan peke mot at det har tilhørt D/S Kong Oscar - D/S Mjøsen. Før hun ble hugget opp i 1930 lå båten for anker ved Hamar, og vår teori er at da hun skulle hugges, tok de ikke bryderiet med å lette anker, men bare kappet kjettingen og lot ankeret ligge.

Vikingekongene Halvdan Svarte og Sverre Sigurdsson har seilt skipene sine på Mjøsa, og Olav den Hellige og Harald Hardråde frekventerte også området. Men lenge før den tid har Mjøsa vært viktig som ferdselsveg.
12 - 1500-tallet er det sannsynlig at byggesteinene til domkirken på Hamar ble fraktet med båt fra Furuberget, og ikke med kjelker slik som det har vært antatt inntil nå (jfr det nye båtfunnet ved Hamar).
God dokumentasjon på skipstrafikk på Mjøsa kommer først med glassverkene og jernverkene. På slutten av 1970-tallet ble det funnet en føringsbåt utenfor Feiring, som må ha vært i bruk for Feiring Jernverk rundt 1800: Torgunrudbåten. Denne var nesten på 60 ft og 18 ft bred, klinkbygget, krumme stevner, flatbunnet men med solid kjøl. Føringsbåtene hadde råseil og årer som framdrift, og var derfor vanskelig å manøvrere (gaffelrigg var enda ikke vanlig i Norge), og det var mange båter som forliste. Føringsbåtene er beskrevet helt fra 1600-tallet.

 

RÅSEILER

 

Dampbåtene kom, kapasiteten og effektiviteten økte, men det kunne ikke holdes tempo med utviklingen i transportbehovet. Fra 1860 ble det bygget mange seilbåter med gaffelrigg og fokkseil, de såkalte MJØSJAKTENE. Disse var opp til 60 fot lange og 18 fot brede. Hovedoppgaven for disse var frakt av poteter til de etter hvert mange brenneriene langs Mjøsa, samt tegl til husbygging, spesielt mye gikk til Hamar. Jaktene fikk etter hvert motor, og den siste mjøsjakta, LØVEN, ble hugget i Totenvika i 1958 etter å ha vært på Mjøsa i nesten 100 år.

 

Glassverkene på Gjøvik, Biri og Jevne ved Lillehammer brukte seil- og robåter for sandfrakt til produksjonen. Tømmer til smeltinga ble fløtet ned Vismunda, Hunnselva og Stokkelva og lagt i lenser. Derfra trengtes båter til å frakte tømmeret videre på Mjøsa. De ferdige produktene ble eksportert ut av Mjøsa med båt til magasin på Eidsvollbakken.
MUSTAD (Brusveens Spiger- og Staaltraadfabrik) startet 1832. De fikk jern fra Sverige. Dette ble fraktet med slede på vinterføre til Årnes, og gikk videre med føringsbåter opp Vorma og Mjøsa. Industrialisieringen økte fraktbehovet enormt, og Mjøsa var hovedtrafikkåren.

 

Jakta ANGELO

 

Dampbåtene kom, kapasiteten og effektiviteten økte, men det kunne ikke holdes tempo med utviklingen i transportbehovet. Fra 1860 ble det bygget mange seilbåter med gaffelrigg og fokkseil, de såkalte MJØSJAKTENE. Disse var opp til 60 fot lange og 18 fot brede. Hovedoppgaven for disse var frakt av poteter til de etter hvert mange brenneriene langs Mjøsa, samt tegl til husbygging, spesielt mye gikk til Hamar. Jaktene fikk etter hvert motor, og den siste mjøsjakta, LØVEN, ble hugget i Totenvika i 1958 etter å ha vært på Mjøsa i nesten 100 år.

 

Jakta LØVEN

 

Byutviklingen i Hamar og Gjøvik er gode eksempler på at Mjøsa har vært en viktig faktor som kommunikasjonsåre.

1840: Jernbarden starter i november rutetrafikk mellom Minnesund og Lillehammer med passasjerer og gods. Gikk nordover den ene dagen og sørover den neste.          
1847: Dronningen settes i trafikk og det blir forbindelse hver dag nord/sør 
1852: Begge båtene kjøpes av det engelske selskapet som bygger jernbane mellom Christiania og Eidsvoll, takstene økes, og det skaper irritasjon. Båtene benevnes nå som "de engelske båtene i Mjøsa".        
1853: Oplandske Dampskipsselskap kontraherer Skibladner v Motala Werksted
1854: ODS kontraherer "trækdampskip for Mjøsens vestre bredd": Færdesmanden 
1854: Hovedjernbanen åpner. I rutetabellen for damperne blir folk oppfordret til å reise med Dronningen, siden Jernbarden også tok gods på slep i lektere
1856: Skibladner og Færdesmanden er i drift, engelsmennene reduserer takstene Rutetabellene viser reell konkurranse! Og begge selskaper må tilpasse rutetidene i forhold til togene: "morgen- og aftentrainet" som det het den gang.    
1858: Sundfossdammen bygges, og båtene kan nå gå ned til Eidsvoll   
1859: Engelskmennene selger båtene til Hovedjernbanen. Kjelene byttes ut, og Dronningen ble nå kullfyrt. Rommene til ved-last ble omgjort til oppholdsrom. 
1866: Den første lokalbåten "Lettvindt" settes i rute mellom Hamar og Toten, og innover Furnesfjorden med anløp på en rekke lokale gårdsbrygger Anskaffer: Hamar Handelsstands Forening       
1868: Hovedjernbanen setter Kong Oscar i trafikk - "meget smukkere end Skibladner". Derved gikk Jernbarden over til ren lastebåt. Dronningen pusses opp En annonse i Lillehammer Tilskuer 15.mai 1868 viser at Skibladner og Kong Oscar går i rute hver dag med avg Eidsvoll 11.15 og ank Lilleh. 18.25. Avg. Lilleh. 08.15 med ank. Eidsv. 15.30. Anløp "Minde, Ekornholmen, Stigersand, Fjeldhoug, Gillund, Hamar, Næs, Smørvigen, Gjøvik, Heggenhougen, Ringsaker, Birid, Frengstuen". OG: "Færdesmanden er nu disponibel for tømmertrekking". 1869 - 70: Dronningen ute av trafikk for større ombygging med bl a nye kjeler 
1870: Skattum og Mustad setter Industri (I) i drift som et resultat av generell industrialisering og stadig større fraktbehov.

1871: De samme selskaper setter Bjørn i drift, begge selskapets båter går mellom Eidsvoll og Lillehammer som lastebåter med en rekke anløpssteder.   
1873: Flere nye båter kommer nå etter hvert. Viken er en av dem.   
1875: Jernbarden solgt og nedrigget til kull-lekter.Hugget 1936 Gjøvik   
1875: Hovedjernbanen setter Thor i drift som taubåt for lektere   
1876: ODS setter inn Tordenskjold som bl a isbryter og vinterbåt  

 

1888: Hamar kommer i drift for Hamar DS

 

1895: Indusrtri II - kalt "Nystriden"   - blir satt i drift 
   
Og i det neste hundreåret forsetter mjøshistorien med mange spennende båter!

Det er mange som lurer på hvilken båt som har vært den største på Mjøsa.   
Men det kommer an på hvordan man måler. Her er en oversikt:     
LOA (total lengde i fot):      
Skibladner (168,8), Kong Oscar/Mjøsen (158,8), Mjøsfærgen IV og V (148)   
BRT (bruttotonn=skipets samlede rominnhold):     
Mjøsfærgen IV (356), Mjøsfærgen V (315), Hamar-kapp-Ferjen (275)   
PAX (det antall passasjerer skipet er klasset for):      
Hamar-Kapp-Ferjen (400), Mjøsfærgen IV (300), Kong Oscar/Mjøsen  (280)

Jernbarden (forrest), Dalegubrand (nedrigget), Kong Oscar (kun akterskipet)

 

De første dampbåtene på Mjøsa fikk mye omtale i PRESSEN: 
Gjennom annonser og artikler er det mulig å følge utviklingen i dampskipstrafikken på Mjøsa i lokalpressen "Lillehammer Tilskuer" og "Christians Amts Tidende" på Gjøvik. Men de største oppslagene kom i hovedstadsavisen "Morgenbladet".

 

4. November 1840 er det en annonse om "Dampbåden på Miøsen" (Jernbarden) som som skal starte rute mellom Minne  og Lillehammer 6/11. Morgenbladet hadde 1856 dessuten store artikler om om de første turene med Skibladner og Færdesmanden. Avisen skriver fra Skibladners anløp på Lillehammer 22/7 om en båt helt utenom det vanlige: "2. Plass på Skibladner overgår 1. Plass  både på Jernbarden, Dronningen og Færdesmanden". Omtalen av Færdesmanen preges derimot av beskrivelser av de uhellene som båten hadde på sine første turer. Avisene beskriver også hvordan Dronningen pusses opp og forbedres for å kunne forsette som passasjerskip, mens Jernbarden gradvis nedgraderes til lastetrafikk. Færdesmanden annonseres i 1868 (av Oplandske D/S) disponibel for tømmertrekking etter at Hovedjernbanen har satt Kong Oscar i trafikk og oppgradert Dronningen. Dessuten blir Hovedbanens spesialbygde taubåt Thor satt i drift 1. juli 1875, beskrevet som meget moderne i forhold til tekniske løsninger. Det betyr en ny nedtur for Færdesmanden, som averteres for salg i Christians Amts Tidende allerede 30.juli samme år.

 

Den brede avisomtalen sier mye om hvor viktig skipsfarten på Mjøsa var i siste halvdel av 1800-tallet. Og hovedstadsavisenes interesse for saken understreker at temaet hadde interesse også nasjonalt.

 

Dronningen på slipp på Hågåfeten. Bildet er fra ca 1865. Båten ble bygget 1847 i England og satt sammen på Lillehammer.

 

Kong Oscar. Bildet er sannsynligvis fra 1911, men helt sikkert fra perioden 1905 - 1914 da Oplandske DS eide båten. Båten ble bygget av Nylands Mek. i 1867

 

Thor 1892. Båten ble bygget i 1875 av Nyland Mek.