Mjøshistorie

D/S KVIK ble bygget i 1866 i Bergen, og gikk mellom Tvedestrand og Risør. Ble kjøpt til Mjøsa i 1925, og ble en trofast sliter både som passasjer- og lastebåt. I 1960 gikk KVIK i opplag, og lå lenge i Totenvika sammen med D/S LILLEHAMMER. I 1975 (eller -76) ble noen lei av å se disse båtene ligge som spøkelsesskip, og både KVIK'en og LILLEHAMMER ble slept ut på dypere vann og senket (det hersker litt tvil om årstallet, det er mulig at båtene ble senket med ett års mellomrom: -75 og -76-.) MJØSSAMLINGENE har kommet over et filmklipp fra senkningen av KVIK, og Bjørn Karlstad forteller at bestefaren hans, Brede Gulliksen (som drev båten i mange år), sto på stranda og så på: "Je hadde æller sett 'n bæssfar greti før, men da KVIK'en gikk ner, da rænt det tårer….."

 

Se det meget triste videoklipper her....

 

KVIK som passasjerbåt i velmaktsdagene…

 

KVIK i opplag i Totenvika før senkninga

D/S TORDENSKJOLD er beskrevet lengre nede på denne sida i et par artikler. Båten ble hugget for over 70 år siden, men dekkshusene, rekkestøtter, lysekrone og litt inventar er tatt vare på. Bildene under viser dekkshusene med interiør som står på Kapp, det aller meste er i original stand og er et unikt kulturminne fra dampskipstrafikken.

 

Den forreste delen var nedgang til dekket under (døra og det første vinduet), resten var røkelugar.

 

Fra røkelugaren

Lokalhistoriker Svenn Sandvold har sendt oss en artikkel om Kapp-bryggene. Redaktøren har laget et sterkt forkortet utdrag som du kan lese her:

Talloddenbrygga er den eldste. Et kart fra 1813 viser at vegen går hit, men her var det ganske sikkert brygge for kongsbåten som egnens bønder var forpliktet til å holde, og da er vi i hvert fall tilbake til 1600-tallet.     

Smørviksbrygga ble anlagt 1813 - 19. Etter at dampbåtene kom i 1840, ble det stor trafikk her fram til 1885. Det er flere grunner til at denne brygga ble nedlagt, isskruinga gjorde store skader, og vindforholdene var vanskelig for de store båtene. 

Kapp-brygga (bygget ca 1885) ble etablert etter at Vikens DS forpaktet "Kap"-odden i 1877 og bygget pakk- og ekspedisjonshus. I 1908 overtok Eidsvold DS. Ole Baakind kjøpte bryggestedet i 1923 med rett til fritt anløp for Eidsvold DS. Gjøvik og Hamar DS inngikk avtale om benyttelse mot fast avgift, og plikt til å holde brygge og pakkhus i forsvarlig stand. Brygga ble ikke brukt etter 1942.

Ferjekaia. Hamar-Kapp-Ferjen ble sjøsatt 1951 og la til ved en helt ny ferjekai på Kapp. Statens Vegvesen bygde brygga noen meter lengre mot sør-øst for den gamle  

Kapp-brygga, som ble brukt som fundament for fenderverket på NV-siden. Ferjekaia ligger nå ubrukt etter at rutebåttrafikken opphørte her i 1979. 

Veslebrygga, "Steinbryggen", ble bygget rett etter at Melkefabrikken kom i drift i 1889. Den hadde manuell kran som ble flittig brukt i fabrikkstida og av dampskipene HAMAR og SKREIA, og senere til lossing av sand, murstein og takstein. Brygga forfalt etter hvert, men brukes nå av SÆVAT og START og er en del av småbåthavna på Kapp.

Storbrygga, "Jernbrygga". Bygget ca 1899, klinket sammen av solide jernbjelker på støpte sokler, 85 m lang, elektrisk kran og 167 m skinnegang til kull-lager og sidespor til lagerbygninger. Brygga ble fjernet på 60-tallet da den var helt gjennomrustet. Før jernbrygga sto det ei stolpebrygge på samme sted og med ca samme lengde. Den ble satt opp ca 1891 og erstattet av jernbrygga. Den nye dampskipskaia "Skibladnerbrygga" ble bygget 1993, stolpebrygge. Fra 1891 til i dag har det altså stått 3 brygger på samme sted med ca samme lengde. 

Hekshus brygge, "Brenneribrygga", ble anlagt i 1864 for å ta i mot poteter fra brenneriets andelshavere på den andre sida av Mjøsa. Brygga lå et stykke nord for Hekshuselva, i "Sandlandet". Rester etter brygga kan ses.

Når vi summerer, blir det til sammen 9 brygger på Kapp. Og i dag er det i tillegg 2 store småbåthavner: Kapp Båtforening og Hekshus Båtforening.

 

Talloddenbrygga, den eldste på Kapp. Restene er tydelige. Noen hundre meter lenger mot NV kan man også se rester av Smørvikbrygga.

 

Redaktøren har laget et primitivt kart over bryggene på Kapp

Filatelist og båthistoriker Geir Kaasa har sendt redaktøren et tips på grunnlag av et funn i Postens arkiver. Etter et dykk i Oplandske Dampskibsselskaps arkiver, dukket følgende historie opp (utskrift fra dekksdagboka ("Journalen") for Skibladner 24.september 1890):

 

Onsdag 24.september: Rutten udførtes som sedvanlig til Kap hvor Skibladner støtte paa grund. Begge Laaringsbaatene blev fired paa vandet, derefter blev et varpanker lagt ud om styrbord forud for at hive Skibladner af grund men til ingen nytte, tog derefter linen, roede i land og satte den fast paa bryggen, for at hive Skibladner af forover, men forgjeves. Kl 6 1/2 eftm. kom "Hamar" og forsøgte at trække Skibladner af, men forgjeves. Hamar tog derfor passagererne, posten og ilgodset om bord og overtog Skibladners Rutte til Lillehammer. Efter alle forsøg toges kullene ud af bagbords Kulboks og lagdes forud og ud af styrbords der blev lagt lagt paa en Slæbebaad, derefter et varpanker ud fra bagbord baug for om mulig at hive Skibet af, men det mislykkedes. "Thor" ankom kl 1 form. 25/9 og tog Skibet af med en gang. Tog derefter kullene ind igjen og gjorde al ting klart. Kl 4 1/2 form. afgik fra Kap direkte til Lillehammer hvor skibet ankrede kl 6 1/2 form. Spulede dækket.


Vi vet ikke hvem som har skrevet disse linjene i dekksdagboka, men sannsynligvis er det kapt. Gustav Adolf Raabe. Han hadde kommandoen om bord på Skibladner i perioden 1871-1896, men det kan også ha vært en av styrmennene som skrev i dekksdagboka, for kapteinen hadde innimellom noen fridager, og da ble styrmannen overlatt kommando.            (Se bilde av "Hamar" og "Thor" lenger ned på denne sida.) Og for ordens skyld: "Slæbebaad" = lekter (spesiell terminologi  for Mjøsa)

Året 1785 skjedde det et tragisk forlis i Nes-sundet, hvor 5 mennesker omkom. Det ble utgitt en vise om hendelsen, og teksten på forsiden av trykksaken sier:
En Nye Viise om den jammerlige Hændelse som skeede den 24de September 1875 i Næss Sogn på Hedemarken, med 19 Mennesker og 16 Kreature, som paa en Færge skulle sætte over et Sund eller Vand til deres Hjemstæd, da Færgen kantrede, og     
5 Mennesker, samt 2de Kreature druknede; men de øvrige baade Mennesker og Kvæg vare i den største Livs Fare. Eenfoldig forfattet af En Gammel Bondemand ved Navn Carl Michelsen Bachrud under den Melodie:       
Det er forvisst på Tiden snart, 2C.
Trykt Aar 1786