Mjøshistorie

Når sjøfartshistoria skrives er det oftest de negative hendelsene som får plass. Alle de fine dagene der ting fungerer og alt er trivelig og alle er tilfreds – de får noen linjer i brosjyrer og reklamer, men er dessverre sjelden godt beskrevet i dokumentasjonen. Slik også når man leser gamle dekksdagbøker: Dagene går med avganger og anløp, navigering, bunkring og småreparasjoner, mannskapsskift og værobservasjoner. Men så kan det uventede skje.

Som for 30 år siden….

 

Skibladners sesong 1987 ser ut til å ha vært fin og uten de store begivenheter, hvis man da ser bort fra en beruset matros, tåke i Vorma og en hjelpemotor som kranglet mye. Lykkeslet var kaptein stort sett hele sommeren, med Mosberg som vikar i en kort periode. Chiefer: Mjølhus, Hausvik og Hauge. Båten hadde i alt 16.768 passasjerer dette året og seilte inn 1,2 mill kr.

 

9.september gikk Skibladner fra Gjøvik til Minne for slippsetting og vinteropplag. Den neste uka var det mye arbeid med klargjøring av slippen. 16.september startet opphalinga, men båten kom seg ikke helt ut av sjøen. Den neste dagen fortsatte opphalinga, men vinsjen klarte ikke å få båten helt opp, slik at 10 meter av forskipet stadig var i vannet. De gjorde det beste ut av situasjonen, spylte og smurte skroget der de kunne komme til. Den 24. kl 16.00 startet sjøsettinga, men vognene stoppet og de måtte rigge til taljer på begge sider for å få vognene i gang igjen. Kl 18.30 var hjuldamperen flott, og den ble fortøyd med to vaiere akterut og to vaiere og en kjetting forut (båten lå med akterenden mot land). Vinterklargjøring kunne etter hvert avsluttes.

 

Den 16. oktober kl 17.00 ringte telefonen hjemme hos kapteinen. Skibladner var blåst på land! Lykkeslet dro umiddelbart til Minne. Der fant han båten liggende langs stranda – i tung sjø, med slitte fortøyninger og sterk slagside til BB. Full storm med orkan i kastene! Den ene skovlekassa hadde dessuten kilt seg fast under fenderlista på en av mudderlekterne som også lå i opplag. Det ble rekvirert assistanse, og med godt verktøy fikk man Skibladner løs fra lekteren – og båten rettet seg opp. Det ble ordnet med nye fortøyninger og båten ble forhalt ut fra stranda. Det ble sjekket for lekkasje, men det så greit ut. Neste dag ble hele fartøyet inspisert, og det eneste man fant var ei skadet fenderlist.

 

Det gikk bra denne gangen takket være årvåkne folk på Minne som rapporterte umiddelbart og med rask reaksjon fra Lykkeslet. Hvis Skibladner hadde blitt liggende hjelpeløs gjennom natta og kanskje enda lenger, da kunne båtens tredje forlis ved Minne vært et faktum.

 

Utover høsten og vinteren ble det kjøpt inn nye fortøyninger og laget nye moringer.

 

ODS bør kanskje se opp for årstall som ender på tallet 7: 1937 – 1967 – 1987! Sjøfartshistoria er full av myter og overtro…..       

Torsdag 17. november ankom en delegasjon fra Eidsvoll/Minnesund til dokumentasjonssenteret på Kapp: Trond og Torhild Karlsen, Per og Randi Sætre. Med seg i bagasjerommet hadde de en veritabel skattkiste: Hittil ukjent arkivmateriale fra skipstrafikken på Mjøsa bestående av 10 skipsjounaler og fraktprotkoller fra rundt forrige århundreskifte samt en rekke bilder! Dette er meget interessante og detaljerte dokumenter som omhandler bl.a. båtene THOR, VIKEN og TORDENSKJOLD. Bare ved å bla tilfeldig i papirene kunne vi finne opplysninger som ikke er kjent, for eksempel at det ble levert melk til fabrikken på Kapp også fra Feiring. Trond Karlsen er etterkommer av båtmenn på Mjøsa, og som unggutt har selv vært med på båtene. Han arvet dokumentene etter sin far, pakket de for mange tiår siden pent sammen og la de på et loft - men da han nylig kom i snakk med Per Sætre dukket tanken opp om at dette kunne være interessant og viktig for å komplettere mjøshistoria. Dokumentene er nå gitt til Mjøsmuseet og bildene skal scannes og arkiveres. Stor takk til Trond som har tatt vare på dette materialet og nå gitt det videre. Takk også til Per som forstod verdien.

Mjøssamlingene stilte med historisk ansvarlig Arve Nordsveen samt styreleder, og Mjøsmuseet med dokumentasjonssenterets arkivar samt direktør.

Bildet fra venstre: Nordsveen, Julsrud Berg og Karlsen finner mye å glede seg over! (Foto: Høiberg)

Karlsen s

Vi har tidligere skrevet om BUNDEFJORDs triste skjebne. Klikk og les på denne lenken: Bundefjord i brann

Hamar Arbeiderblad 30. september 1960:

"En av jernbanens store kraner har vært i virksomhet på Jernbanebrygga om dagen. I samme slengen tok den jobben med å få vraket av gamle Bundefjord på det tørre igjen. Selv for det svære monstrumet av en kran var det ikke noen enkel sak å få flyttet det atskillige tonn tunge vannfylte skroget. Men etter en del lirking gled den ille medfarne dame opp på grunna hvor den nå skal møte sin totale undergang som spikermateriale. (Per Solheim)"

Bundefjord heves_vrak_HA_30.09._1960_bildet

Disse to britiskfødte Unicraft-søsterbåtene har hatt mange søsken. Hvor mange vet vi ikke, men sikkert er det at de ble spredt over store deler av verden både under og etter 2. verdenskrig. Redaktøren har oppdaget at "Colonial Film - moving images of the british empire" i London har 2 filmer (dessverre ikke tilgjengelige, men godt beskrevet) der Unicraftbåter er med! Begge filmene er tatt opp i Burma under krigen (1945). Den ene viser en Unicraft med lekter på slep i elva Irrawaddy. Den andre har et innslag der en motor blir heist om bord i en Unicraft på elva Chindwin. Sivilister losser ammunisjon, våpen og utstyr fra lektere.

Dessuten: "The Singapore Free Press" melder 26. september 1947 at regjeringen i Singapore i 1946 hadde  kjøpt 15 slike "15,5 tons tugs fitted with diesel engines" og solgte i 1947 en Unicraft-taubåt til regjeringen i Thailand. Prisen var 25.000 dollar "assembled" - altså ferdig montert. Det understreker at båtene kom flatpakket fra England.

Videre: Da GFF forhandlet om kjøp av"Willy" i 1948, lå det ikke mindre enn 12 flatpakkede (packed and boudled) "Willy"-er til salgs i London!

Les om Akers Mek, "Færdesmanden" (bygg nr 1) og mye annet på denne linken: LARDEX

Og her: Færdesmanden

Modellen står på Jernbanemuseet på Hamar.