Mjøshistorie

Lokalhistoriker Svenn Sandvold har sendt oss en artikkel om Kapp-bryggene. Redaktøren har laget et sterkt forkortet utdrag som du kan lese her:

Talloddenbrygga er den eldste. Et kart fra 1813 viser at vegen går hit, men her var det ganske sikkert brygge for kongsbåten som egnens bønder var forpliktet til å holde, og da er vi i hvert fall tilbake til 1600-tallet.     

Smørviksbrygga ble anlagt 1813 - 19. Etter at dampbåtene kom i 1840, ble det stor trafikk her fram til 1885. Det er flere grunner til at denne brygga ble nedlagt, isskruinga gjorde store skader, og vindforholdene var vanskelig for de store båtene. 

Kapp-brygga (bygget ca 1885) ble etablert etter at Vikens DS forpaktet "Kap"-odden i 1877 og bygget pakk- og ekspedisjonshus. I 1908 overtok Eidsvold DS. Ole Baakind kjøpte bryggestedet i 1923 med rett til fritt anløp for Eidsvold DS. Gjøvik og Hamar DS inngikk avtale om benyttelse mot fast avgift, og plikt til å holde brygge og pakkhus i forsvarlig stand. Brygga ble ikke brukt etter 1942.

Ferjekaia. Hamar-Kapp-Ferjen ble sjøsatt 1951 og la til ved en helt ny ferjekai på Kapp. Statens Vegvesen bygde brygga noen meter lengre mot sør-øst for den gamle  

Kapp-brygga, som ble brukt som fundament for fenderverket på NV-siden. Ferjekaia ligger nå ubrukt etter at rutebåttrafikken opphørte her i 1979. 

Veslebrygga, "Steinbryggen", ble bygget rett etter at Melkefabrikken kom i drift i 1889. Den hadde manuell kran som ble flittig brukt i fabrikkstida og av dampskipene HAMAR og SKREIA, og senere til lossing av sand, murstein og takstein. Brygga forfalt etter hvert, men brukes nå av SÆVAT og START og er en del av småbåthavna på Kapp.

Storbrygga, "Jernbrygga". Bygget ca 1899, klinket sammen av solide jernbjelker på støpte sokler, 85 m lang, elektrisk kran og 167 m skinnegang til kull-lager og sidespor til lagerbygninger. Brygga ble fjernet på 60-tallet da den var helt gjennomrustet. Før jernbrygga sto det ei stolpebrygge på samme sted og med ca samme lengde. Den ble satt opp ca 1891 og erstattet av jernbrygga. Den nye dampskipskaia "Skibladnerbrygga" ble bygget 1993, stolpebrygge. Fra 1891 til i dag har det altså stått 3 brygger på samme sted med ca samme lengde. 

Hekshus brygge, "Brenneribrygga", ble anlagt i 1864 for å ta i mot poteter fra brenneriets andelshavere på den andre sida av Mjøsa. Brygga lå et stykke nord for Hekshuselva, i "Sandlandet". Rester etter brygga kan ses.

Når vi summerer, blir det til sammen 9 brygger på Kapp. Og i dag er det i tillegg 2 store småbåthavner: Kapp Båtforening og Hekshus Båtforening.

 

Talloddenbrygga, den eldste på Kapp. Restene er tydelige. Noen hundre meter lenger mot NV kan man også se rester av Smørvikbrygga.

 

Redaktøren har laget et primitivt kart over bryggene på Kapp

Filatelist og båthistoriker Geir Kaasa har sendt redaktøren et tips på grunnlag av et funn i Postens arkiver. Etter et dykk i Oplandske Dampskibsselskaps arkiver, dukket følgende historie opp (utskrift fra dekksdagboka ("Journalen") for Skibladner 24.september 1890):

 

Onsdag 24.september: Rutten udførtes som sedvanlig til Kap hvor Skibladner støtte paa grund. Begge Laaringsbaatene blev fired paa vandet, derefter blev et varpanker lagt ud om styrbord forud for at hive Skibladner af grund men til ingen nytte, tog derefter linen, roede i land og satte den fast paa bryggen, for at hive Skibladner af forover, men forgjeves. Kl 6 1/2 eftm. kom "Hamar" og forsøgte at trække Skibladner af, men forgjeves. Hamar tog derfor passagererne, posten og ilgodset om bord og overtog Skibladners Rutte til Lillehammer. Efter alle forsøg toges kullene ud af bagbords Kulboks og lagdes forud og ud af styrbords der blev lagt lagt paa en Slæbebaad, derefter et varpanker ud fra bagbord baug for om mulig at hive Skibet af, men det mislykkedes. "Thor" ankom kl 1 form. 25/9 og tog Skibet af med en gang. Tog derefter kullene ind igjen og gjorde al ting klart. Kl 4 1/2 form. afgik fra Kap direkte til Lillehammer hvor skibet ankrede kl 6 1/2 form. Spulede dækket.


Vi vet ikke hvem som har skrevet disse linjene i dekksdagboka, men sannsynligvis er det kapt. Gustav Adolf Raabe. Han hadde kommandoen om bord på Skibladner i perioden 1871-1896, men det kan også ha vært en av styrmennene som skrev i dekksdagboka, for kapteinen hadde innimellom noen fridager, og da ble styrmannen overlatt kommando.            (Se bilde av "Hamar" og "Thor" lenger ned på denne sida.) Og for ordens skyld: "Slæbebaad" = lekter (spesiell terminologi  for Mjøsa)

Året 1785 skjedde det et tragisk forlis i Nes-sundet, hvor 5 mennesker omkom. Det ble utgitt en vise om hendelsen, og teksten på forsiden av trykksaken sier:
En Nye Viise om den jammerlige Hændelse som skeede den 24de September 1875 i Næss Sogn på Hedemarken, med 19 Mennesker og 16 Kreature, som paa en Færge skulle sætte over et Sund eller Vand til deres Hjemstæd, da Færgen kantrede, og     
5 Mennesker, samt 2de Kreature druknede; men de øvrige baade Mennesker og Kvæg vare i den største Livs Fare. Eenfoldig forfattet af En Gammel Bondemand ved Navn Carl Michelsen Bachrud under den Melodie:       
Det er forvisst på Tiden snart, 2C.
Trykt Aar 1786

Kapt. Alveberg, Skibladner

 

Matroser S/S Mjøsen

 

Matroser D/S Skibladner

 

Kaptein Larsen og maskinist Olsen på D/S Hamar

 

Skipper og mannskap D/S Helgøy, ex "Lettvindt" - senere "Mira". Bildet er tatt 1924 eller1925

 

Her er 2 Mjøsbåtkapteiner, nesten lik lue, og den ene hvit og den andre svart.

       

Kapt. Anders Langaard, D/S Skreia. Han var båtens første fører, og stod om bord fra 1902 til 1934.

 

Kapt. Ganes, D/S Bundefjord. Han var fører fra 1897. Senere ekspeditør på Hagelundbrygga.

 

Trise på DS Skibladner.
Dette bildet er det sikkert noen som kan tidfeste. Uniformen kan vel beskrives som en hybrid -  flyvertinne/skolekorps, og kan være fra den tiden yrkesskolene hadde ansvaret for serveringen (alderen på trisen tatt i betraktning).
Send tips om bildet til redaktøren

Motortaubåten START er Mjøsas nest eldste flytende fartøy, og Nordsveen er i gang med å rulle opp båtens tidligste historie. Det viser seg at START kom til Mjøsa på våren 1918. Den ble kjøpt av Christiania Tømmerdirektion av "a/s M/B Start" i Borgestad den 29.april 1918 for 9000,- kr. I kjøpekontrakten er båten kalt "M/B START I", hvilket kan tyde på at selskapet har hatt flere båter med dette navnet. Den 8.mai 1918 har P.O.Fremming på Eidsvoll fått utbetalt penger i forbindelse med båten, og da må vi anta at den befinner seg på Mjøsa. Så nå vet vi hvorfra START kommer til Mjøsa, enda gjenstår det å finne ut hvem som har bygget den, når og hvor.
Men nå er det altså slått fast at START har hatt et tidligere liv i Porsgrunns-området! Da START kom til Mjøsa sto det en (svensk) AVANCE-motor i båten. Sannsynligvis 12 HK råojlemotor. Den ble byttet i 1925 med en ELLWE-maskin. ELLWE var også svensk, konstruert av ing. Leissner og fikk stor utbredelse, bl a i Italia, men patentet ble grunnlag for videreutvikling både i Tyskland og USA. Navnet "ELLWE" skriver seg fra stedsnavnene Ljusna og Woxna (LW) der motoren først ble produsert. De tidligste utgavene av ELLWE hadde dessverre en del problemer, og det viste seg også med motoren i START. Men denne sto i båten (med div reparasjoner) helt til omkring 1970, og den står i dag (i deler) på Kapp Melkefabrikk. ELLWE'n bråkte mye, og det ble sagt at "vi hørte Start'en lenge før vi såg'en!". Deretter fikk Start en mer moderne maskin: BOLINDERS DIESEL 4145, 4 cyl med delt topp (ca 50 HK) som er fra 1960-tallet, og denne står i båten i dag og går helt utmerket…..  

DENNE ARTIKKELEN VIL BLI REVIDERT ETTER HVERT SOM NYE OPPLYSNINGER KOMMER TIL. 

Ny-oppdaget bilde av START ved Tangen tatt mellom 1935 og 1950. Hedmarksmuseet