Mjøshistorie

Aksel Aspeli skriver: 

1980 var også et år med mye styr. 

 

Helt siden 1856 og frem til 1980 var det kun en eneste sertifikatpliktig stilling på broa: kapteinen. Den mest erfarne matrosen fungerte gjerne som styrmann, og de gangene kapteinen måtte ha fri i forbindelse med for eksempel sykdom (ikke mye ferie den gang), ble det hentet inn en vikar fra en annen båt, eller en styrmann med sertifikat rykket opp.

Eller: Man seilte rett og slett med en "kompetent vikar", under kapteinens vinger.

I 1979 gikk kapteinen av etter 7 år i jobben, og våren 1980 ble en ny skipper ansatt. Det ble en kort periode. Etter gjentatte uhell og trøblete anløp de første dagene kom det frem i media at rederiet benyttet en usertifisert styrmann – en matros - men dette var jo lov den gang. Matrosen fikk skylden i media for alt trøbbelet, men ble forsvart av kapteinen som mente han var kompetent nok, han hadde jo allerede 5 års fartstid om bord.

Etter flere tips møtte Sjøfartsdirektoratet opp på Eidsvollkaia for inspeksjon, men dit kom aldri båten. Skibladner kastet anker nord for Minnesund og meldte "dårlig sikt". Båten gikk ikke til kai før inspektørene hadde reist neste morgen. Media og rederiet reagerte kraftig, og enden på visa var at kapteinen ble sykmeldt og gammelskipperen kom tilbake resten av sesongen. Styrmannen ble matros igjen, og Sjøfartsdirektoratet stilte krav om sertifikatpliktig stilling som styrmann (formelt kalt overstyrmann). 

Etter 1980 la gammelskipperen opp igjen, og ny fører kom om bord i 1981. Han startet med å gå rett i moloen på Hamar første rutedag. Til hans forsvar kan føres at han hadde kun 2 dager med charterturer før rutestart.

SKIBLADNER 1973 – fra dekksdagboka.

Juni måned dette året ble krevende for Skibladners kaptein og besetning…..

 

11.juni: Stormkast og mye sjø. Gikk i kaia på Lillehammer og traff også en dykdalb (*se fotnote) – båten fikk en mindre skade. Måtte ha slepehjelp for å komme fri.

13.juni: Liten kuling. Ved anløp Pannengen røk en vaier og en vindskjerm ble ødelagt. ”Håpløse kaiforhold” skriver kapteinen. Deretter stiv kuling og sjøene slo over forskipet. En vaier kom i BB hjul. Voldsomme torden- og haglbyger. Forsøkte forgjeves å legge til kai i Hamar, SB livbåt ble ødelagt og ellers mindre skader.

14. og 15.juni: Landligge i Eidsvoll pga skader. Fikk Skipskontrollens tillatelse til å gå med flåter i stedet for livbåter.

16.juni: Lav vannstand ved Gjøvik og roret traff et eller annet. Det medførte en sprekk i skroget – heldigvis over vannlinjen. Gikk til Hamar og fikk sveiset skadene.

18.juni: Endelig fint vær – men båten klarer ikke å holde ruta. Kapteinen klager til rederiet over at rutene er for snaut lagt opp.

23.juni: Mann over bord! – halt inn igjen ved hjelp av liner og redningsbøyer.

24.juni: Feil ved bestillinger. Måtte la 50 passasjerer stå igjen i Eidsvoll – sertifikat på 230 overskredet.

25.juni: Kapteinen ber rederiet om stabilitetsprøve. Svar: ”Vent til høsten” (!).

27.juni: Tett tåke sør i Mjøsa. Sikt 10 – 0 meter. Fant ikke bruåpningen på Minne, bakket opp og loddet dybden. Gjorde flere forsøk utover kvelden og natta – men uten å lykkes. Ble liggende nord for bruene.

28.juni: Kl 0930 lettet tåka og båten gikk ned Vorma. Et par dager senere blir kapteinen sykmeldt pga øyeskader fra tåkedagene.

 

 * For nerder: Dykdalb (”Duc ’d Albe” = hertugen av Alba) er et pæleknippe brukt til fortøyning, i tømmerlenser og som fundament for sjømerker og lignende.  En pæl (av tre eller stål) er rammet rett ned i sjøbunnen, 3 - 15 andre pæler er rammet ned rundt og skrått inntil midtpælen. Alle pælene er bundet sammen på toppen med vaier eller stålbånd.

Navnet ”dykdalb” skriver seg fra en spansk adelsmann: Fernando Alvarez de Toledo y Pimentel – hertug (”duke”) av Alba. Han var en grusom og forhatt stattholder i Nederlandene på slutten av 1500-tallet.

Når sjøfartshistoria skrives er det oftest de negative hendelsene som får plass. Alle de fine dagene der ting fungerer og alt er trivelig og alle er tilfreds – de får noen linjer i brosjyrer og reklamer, men er dessverre sjelden godt beskrevet i dokumentasjonen. Slik også når man leser gamle dekksdagbøker: Dagene går med avganger og anløp, navigering, bunkring og småreparasjoner, mannskapsskift og værobservasjoner. Men så kan det uventede skje.

Som for 30 år siden….

 

Skibladners sesong 1987 ser ut til å ha vært fin og uten de store begivenheter, hvis man da ser bort fra en beruset matros, tåke i Vorma og en hjelpemotor som kranglet mye. Lykkeslet var kaptein stort sett hele sommeren, med Mosberg som vikar i en kort periode. Chiefer: Mjølhus, Hausvik og Hauge. Båten hadde i alt 16.768 passasjerer dette året og seilte inn 1,2 mill kr.

 

9.september gikk Skibladner fra Gjøvik til Minne for slippsetting og vinteropplag. Den neste uka var det mye arbeid med klargjøring av slippen. 16.september startet opphalinga, men båten kom seg ikke helt ut av sjøen. Den neste dagen fortsatte opphalinga, men vinsjen klarte ikke å få båten helt opp, slik at 10 meter av forskipet stadig var i vannet. De gjorde det beste ut av situasjonen, spylte og smurte skroget der de kunne komme til. Den 24. kl 16.00 startet sjøsettinga, men vognene stoppet og de måtte rigge til taljer på begge sider for å få vognene i gang igjen. Kl 18.30 var hjuldamperen flott, og den ble fortøyd med to vaiere akterut og to vaiere og en kjetting forut (båten lå med akterenden mot land). Vinterklargjøring kunne etter hvert avsluttes.

 

Den 16. oktober kl 17.00 ringte telefonen hjemme hos kapteinen. Skibladner var blåst på land! Lykkeslet dro umiddelbart til Minne. Der fant han båten liggende langs stranda – i tung sjø, med slitte fortøyninger og sterk slagside til BB. Full storm med orkan i kastene! Den ene skovlekassa hadde dessuten kilt seg fast under fenderlista på en av mudderlekterne som også lå i opplag. Det ble rekvirert assistanse, og med godt verktøy fikk man Skibladner løs fra lekteren – og båten rettet seg opp. Det ble ordnet med nye fortøyninger og båten ble forhalt ut fra stranda. Det ble sjekket for lekkasje, men det så greit ut. Neste dag ble hele fartøyet inspisert, og det eneste man fant var ei skadet fenderlist.

 

Det gikk bra denne gangen takket være årvåkne folk på Minne som rapporterte umiddelbart og med rask reaksjon fra Lykkeslet. Hvis Skibladner hadde blitt liggende hjelpeløs gjennom natta og kanskje enda lenger, da kunne båtens tredje forlis ved Minne vært et faktum.

 

Utover høsten og vinteren ble det kjøpt inn nye fortøyninger og laget nye moringer.

 

ODS bør kanskje se opp for årstall som ender på tallet 7: 1937 – 1967 – 1987! Sjøfartshistoria er full av myter og overtro…..       

Torsdag 17. november ankom en delegasjon fra Eidsvoll/Minnesund til dokumentasjonssenteret på Kapp: Trond og Torhild Karlsen, Per og Randi Sætre. Med seg i bagasjerommet hadde de en veritabel skattkiste: Hittil ukjent arkivmateriale fra skipstrafikken på Mjøsa bestående av 10 skipsjounaler og fraktprotkoller fra rundt forrige århundreskifte samt en rekke bilder! Dette er meget interessante og detaljerte dokumenter som omhandler bl.a. båtene THOR, VIKEN og TORDENSKJOLD. Bare ved å bla tilfeldig i papirene kunne vi finne opplysninger som ikke er kjent, for eksempel at det ble levert melk til fabrikken på Kapp også fra Feiring. Trond Karlsen er etterkommer av båtmenn på Mjøsa, og som unggutt har selv vært med på båtene. Han arvet dokumentene etter sin far, pakket de for mange tiår siden pent sammen og la de på et loft - men da han nylig kom i snakk med Per Sætre dukket tanken opp om at dette kunne være interessant og viktig for å komplettere mjøshistoria. Dokumentene er nå gitt til Mjøsmuseet og bildene skal scannes og arkiveres. Stor takk til Trond som har tatt vare på dette materialet og nå gitt det videre. Takk også til Per som forstod verdien.

Mjøssamlingene stilte med historisk ansvarlig Arve Nordsveen samt styreleder, og Mjøsmuseet med dokumentasjonssenterets arkivar samt direktør.

Bildet fra venstre: Nordsveen, Julsrud Berg og Karlsen finner mye å glede seg over! (Foto: Høiberg)

Karlsen s

Vi har tidligere skrevet om BUNDEFJORDs triste skjebne. Klikk og les på denne lenken: Bundefjord i brann

Hamar Arbeiderblad 30. september 1960:

"En av jernbanens store kraner har vært i virksomhet på Jernbanebrygga om dagen. I samme slengen tok den jobben med å få vraket av gamle Bundefjord på det tørre igjen. Selv for det svære monstrumet av en kran var det ikke noen enkel sak å få flyttet det atskillige tonn tunge vannfylte skroget. Men etter en del lirking gled den ille medfarne dame opp på grunna hvor den nå skal møte sin totale undergang som spikermateriale. (Per Solheim)"

Bundefjord heves_vrak_HA_30.09._1960_bildet